Meny Lukk

Shanghai, Kina

Fordi hvem gidder å spare BSU når du kan reise til de villeste steder på jorda?

Jeg tok meg selv i å bli rastløs og fortapt i lille Volda i fjor høst. Etter utvekslings-eventyret i New Zealand, og reisen til Bali og Singapore i sommer var det som fjellet Mannen raste over meg, og jeg ble fanget under en haug med steiner mens jeg skrev akademiske tekster og klaget over det dårlige vestlandsværet. – Noe jeg hadde all rett i! #WetAndDepressed

Så jeg gjorde det en fornuftig og all for spontan trønder gjør når man har levert eksamen og tatt siste slurken fra heimbrent satsen…

 — > Reiser til Kina.. #Hundremeterskogen

Dette er ingen guide over hvor og hva du kan gjøre i Kina, dessverre. Men heller en em, digresjon? Et personlig essay? – ja sånn tekst vet du. Jeg tenkte å ramble litt om hvordan jeg, som meg, opplevde Kina på 10 dager. Fordi det er jo interessant.. Sant mor? Det er vell bare du som har kommet helt hit i teksten.

Så Kina ja. – For et utrolig interessant land! Altså 10 dager er langt i fra nok. Men når hele 10 dager føles ut som 1 måned. Jo, da har du jo vunnet jackpot. Tidsperspektivet jeg opplevde på Kina-turen var tusen ganger lengre fordi at jeg nettopp opplevde så mye nytt og facinerende. Den ellers automatiserte hverdagen i Norge kan derfor sammenlignes med å onanere på do.. – Altså trist og kjedelig.

De første dagene i det ukjente kommunistlandet(!) Kina var jeg som en nylig adoptert valp hos en ny eier. Jeg var usikker og paranoid. Jeg var livredd for at noen skulle arrestere, rane og kidnappe meg for spionasje hver gang jeg tok bilder eller bare gikk ut døra. – Selvfølgelig gikk dette over etter hvert, men ikke før jeg tisset litt inne i stua osv.. Og med den metaforen mente jeg selvfølgelig at jeg klarte å gå til frisøren i et asiatisk land!! NB! don’t fucking do that… Og du vil takke meg personlig for den advarselen. Men ja, jeg farget håret på en ganske så high-end frisørsalong. Det var bare at produktene de brukte er ikke egnet europerisk-hår, og pluss de snakket ikke et gram engelsk… Så that was that.. I got blue hair, and cried way too much over it…

Neineihh, nå høres jeg så negativ ut. Selvfølgelig er man shit-nervøs når man først ankommer alles menneskerettigheters-land, Nord-Koreas storebror, og Trumps værste mareritt. MEN landet i seg selv er faktisk ikke så ille som vi blir fôret gjennom media til å tru. Jeg følte meg generelt trygg hele tiden. Nå var jeg alltid sammen med noen som kjente til kulturen, så helt fortapt skal man ikke være. Bortsett fra den ene gangen jeg tok taxi alene og holdt på å drepe en person på e-bike da jeg åpnet bildøren for fort. Holyshit jeg kunne ha sittet i fengsel og blitt torturert sammen med en million uigurer i Xinjiang-regionen! (Så vet du det!!!)

Jeg fikk noen fine dager sammen med @MiaiKina og Halvard og Anna i Suzhou 2t utenfor Shanghai. På den 6 dagen kom min herlige venninne Xuan, som jeg møtte i New Zealand. Hun viste meg rundt i Shanghai, og kjøpte alt for mye billig og «god» mat… Kinensisk mat er IKKE kylling og ris. – Ehe, det er mer som boller med suppe inni som lukter fjøs og smaker svette. No joke. Spiste meg så kvalm på EKTE kinesisk mat at det var fest i både loft og kjeller. Men uansett. Jeg shoppet bort litt mer BSU-penger, og generelt koste meg på tur.

Tips før du reiser til Kina:

  • #1 For all del ikke tipse! Altså gi så mange gode råd du vil, men ikke gi de penger for servicen. Det blir sett på som «you-think-we-are-poor,-you-rich-white-girl???». Så don’t!
  • Folk snakker ikke engelsk der. Så unngå drastiske valg med utseende.. #SmurfHairIncident.
  • Last ned Didi (taxi og uber), og Wechat (chatting og betaling). Og last ned en god VPN. Alt av vestlige medier er bannet.
  • Er du ikke asiatisk så vil folk stirre sjelen ut av deg. Så belag deg på flere gode stirrekonkurranser.
  • Kjøp deg sim-kort og du har uendelig med 4g for rundt 100kr.